Sorgarbeid ved selvmord

Sorg etter å ha mistet en man er glad i er normalt, og en del av det å være menneske.  Dersom dødsfallet har vært dramatisk eller plutselig, som for eksempel ved selvmord, kan den naturlige sorgprosessen forstyrres og sorgen vedvare eller til og med øke i intensitet.

Foruten sjokket og savnet, forteller mange etterlatte etter selvmord at de sitter igjen i dyp fortvilelse og med mange ubesvarte spørsmål som kan gjøre det vanskelig å komme seg videre. I tillegg til det ofte uforståelige knyttet til at vedkommende tok sitt eget liv, kan sorgen også kompliseres av en blanding av ulike og motsetningsfylte følelser, som skyld, skam og sinne, eller lettelse. Sorgarbeidet kan også kompliseres av traumatiske etterreaksjoner på grunn av omstendighetene rundt selve dødsfallet, som å være den som finner avdøde eller av ulike forestillingsbilder som kan oppstå. 

Noen kan klandre seg selv for at en burde ha skjønt eller gjort noe annerledes, at man kunne ha avverget selvmordet, eller har vansker med å tilgi seg selv for noe en skulle ønske var ugjort. Det kan være en stor belastning og gjøre det vanskelig å bevege seg videre i livet. Det samme kan sinne - rettet mot en selv, mot andre eller avdøde, på grunn av smerten og de mange konsekvensene som oppstår som resultat av det som har hendt. Noen kan oppleve lettelse etter dødsfallet fordi tiden før dødsfallet var krevende og utmattende, eller fordi forholdet til avdøde var komplisert og belastende. En slik lettelse kan være vanskelig ved å skape dårlig samvittighet og være vanskelig å snakke om.

Skulle det bli ekstra utfordrende kan det være nyttig å søke faglig hjelp hos noen som har kunnskap om sorg og selvmord, og som kan bistå i utforskningen av de ofte mange spørsmål, tanker og følelser et selvmord etterlater seg. Målet er å finne en så god vei som mulig videre i livet i det vanskelige.

Jeg har arbeidet med selvmordsproblematikk og har bistått etterlatte etter selvmord i mange år, både som leder og psykolog i Bærum kommunes selvmordsforebyggende team (Bærumsmodellen), som forsker på selvmord ved Folkehelseinstituttet, og som psykolog i spesialisthelsetjenesten. Bærumsmodellen er den oppfølgingsmodellen helsemyndighetene i Norge anbefaler kommuner å tilby etterlatte etter selvmord. Sammen med to kollegaer, utarbeidet jeg den nasjonale veilederen: Etter selvmordet. Veileder om tiltak for etterlatte ved selvmord (Helsedirektoratet, 2011). 

Du er velkommen til å ta kontakt for samtale.